Vedtekter kirkegårdene
Vedtekter kirkegårdene

VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I KRISTIANSUND 
Jfr. lov av 7.juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21
Vedtatt av Kristiansund kirkelige fellesråd 25.04.2007.
Godkjent av Møre bispedømmeråd 20.06.2007

 

§ 1. KIRKEGÅRDSTILHØRIGHET
Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen.
De har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist.
Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i et annet sokn eller en annen kommune mot slutten av livet.

 

§ 2. FREDNINGSTID OG FESTETID
Fredningstid for kistegraver er 20 år.
Fredningstid for urnegraver er 20 år.
Festetid er 10 år.

 

§ 3. FESTE AV GRAV
Når kistegrav skal tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted.

Ved bruk av særskilt urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av.

Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd.

I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen seks måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.

Ingen kan gravlegges i festet gravsted uten festerens samtykke. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av festet grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.

Fester plikter å melde adresseforandring.

 

§ 4. GRAV OG GRAVMINNE
Ved åpning av grav kan jord legges på omkringliggende graver og gravutstyr midlertidig flyttes. Kirkegården sørger for istandsetting igjen og vil dertil besørge graven planert og tilsådd med gress etter gravlegging. Montering av gravminne kan først skje etter at kirkevergen har anvist plass og kontrollert gravminnet og tidligst 6 måneder etter gravlegging av kiste. I påvente av gravminne ordner kirkegården med et merke hvor avdødes navn settes på.

På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging.

Bredden på gravminner på urnegravfelt tilpasses organiseringen av gravfeltene.

 

§ 5. PLANTEFELT
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan i alle tilfeller være opp til 60 cm bredt. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.

Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Det er anledning til å tenne stearinlys og oljelampe på graven, men slike og andre løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.

Det er ikke anledning til ramme inn plantefeltet eller deler av det med hekk eller døde materialer.

Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en tredelt steinkant eller delt bedplate som flukter med terrenget omkring.

Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være gressbakke på alle sider av gravminnet.

 

§ 6. PLANTEMATERIALE
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være kompostèrbart.

 

§ 7. STELL AV GRAV
Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav vedkommende har ansvar for. Plantefelt som ikke beplantes eller stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller bli tilsådd av kirkegårdsbetjeningen.

Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting og stell av grav mot forskuddsvis betaling.

 

§ 8. GRAVLEGAT
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndigheten overta ansvar for planting og stell av gravstedet. Gravlegatet forvaltes av fellesrådets daglige leder som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell og vedlikehold av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.

Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet skal at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.

Dersom det er midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av kirkegården.

Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyreren fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

 

§ 9. BÅREROM
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er de ansatte uvedkommende.

 

§ 10. NÆRINGSVIRKSOMHET
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.

Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.



14. desember 2018 | Logg inn | Copyright 2018 Kristiansund kirkelige fellesråd Powered by Agrando